Leireuttak i Rælingen – nok er nok.

Posted in Klima og miljø on september 5th, 2009 by admin

Rælingen er den minste av Romerikskommunene med utstrekning på 71m2 hvorav ca 18 % eller 13km2 er landbruks og kulturlandskap. Maxit’s masseuttak har pågått siden midten av 1970 årene og foregår i den søndre del av bygda. Kulturlandskapet i dette området  består av en smal stripe på ca 1km fra RV120 ned mot Øyeren. Masseuttaket skjer i full bredde, mellom Øyeren og RV120. P. r dato har Maxit Leca gravet ut ca 20 % av det totale arealet med kulturlandskap i kommunen, tallene forteller oss at inngrepene er betydelig

Landskap og biologisk mangfold.

Geologisk er ravinelandskapet i Rælingen beskrevet som unikt i både nasjonal og internasjonal sammenheng. Av større betydning er det at i ravinelandskapet finner man størstedelen av det biologiske mangfold. Det forrige regimet i Rælingen har gjennom en ti års periode satt fokus på vern om både landskapet, plante og dyrelivet. Som beslutningsgrunnlag har man utarbeidet flere kartlegginger av naturtyper og biotoper. I 1999 en kartlegging av verneverdige landskapsområder i Rælingen, senere i 2002 en rapport fra stiftelsen ”Siste Sjanse” om viktige naturområder i kommunen. Begge disse kartlegginger fremholder Rælingens forvaltningsansvar både i nasjonalt og internasjonalt perspektiv.

Rapporten «Verneverdier i Nitelva» – utarbeidet av Fylkesmannen i Akershus, Akershus Fylkeskommune, Romerike Vannbruksplanutvalg og berørte kommuner. Rapporten sier bl.a. (s. 37):

De Ravinelandskapene som man finner på Romerike er såpass sjeldne, også på verdensbasis, at de bør forvaltes med en meget streng disiplin, og skånes mot videre inngrep av alle slag.   Aller helst burde alle gjenværende, og spesielt de få intakte ravineområdene som finnes vernes mot flere inngrep.

I rapporten ”Siste Sjanse” er det foretatt kartlegging av blant annet plante og dyreliv i ravinene. Det er registret en rekke såkalte rødliste arter ”truede arter” av insekter og sopp, i tillegg finnes det hekkeplasser for ugle og andre rovfugler. De skogkledde ravine dalene fungerer også som vilt korridorer mellom Øyeren og Marka.. Ravinelandskapet er i tillegg et særpreget, frodig og estetisk vakker del vår kommune i kontrast til de bakkeplanerte områder som man finner så mye av ellers på Romerike.

Særlig Forvaltningsansvar.

I forhold til Rælingen spesielle forvaltnings ansvar sier ”Siste Sjanse” rapporten blant annet:

”ravinedaler er for lengst utplanert eller delvis utplanert. Det er derfor en stor utfordring å ta vare på de geologiske formasjonene som fremdeles er intakte. De største ravinelandskapene i Norge finnes i Nord-Trøndelag, på Romerike og ved Øyeren. Romerikskommunene har derfor et nasjonalt (og internasjonalt – det er få land som har raviner) ansvar for å ivareta de siste formasjonene som finnes. Rælingen kommune har kommet et langt skritt på veien ved å vedta landskapsvern av de best bevarte ravinelandskapene i kommunen, jfr. Rælingen kommune (1997) og Rælingen kommune ”

Det grundige beslutningsgrunnlag og den dokumentasjon om foreligger saken setter enkeltes uttalelser om hvor meningsløst det er å verne dette landskapet i et merkelig lys. Vi er også oppriktig lei oss for at våre standpunkt kan redusere grunneiernes muligheter til å disponere sin eiendom fritt, vi er likevel komfortable med situasjonen. Vi er overbevist om at historiens lys vil vise at vårt standpunkt er det klokeste.

Rælingen FrP er opptatt av langsiktighet og vår løsning er den langsiktige. Det er ikke langsiktig å drive arealforvaltning i fem års perspektivet, det er ikke langsiktig å ødelegge vårt naturgrunnlag. I slike saker må vi ha 100 års perspektivet i tankene, våre etterkommere skal bo i kommunen lenge etter at historien om Maxit Leca er slutt.